Ski i Aust-Agder

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 16. februar 1985

Glomdalsmuseet har sendt ut en spørreliste til museene om navnebruk i tilknytning til ski og skiløping. Aust-Agder-Museet sendte listen blant annet til tidligere stortingsrepresentant Magnhild Hagelia. Det vil være kjent at hun har detaljrike kunnskaper om liv og virksomhet i sin barndoms bygd Gjerstad. Hennes svar på spørrelisten vil sikkert ha interesse, og vi gjengir dem her.

Som svar på spørsmålet om hva navnet var på randen under skia, opplyser Magnhild Hagelia at den bla kalt «reit», men at slik rand ikke ble brukt fra gammelt. Navnet på skituppen var «krana», og bøyen på skia ble kalt «bøygen». Skibanna var vridde bjørkevidjer tredd gjennom eit «bannhol» i skia, to ganger over skoen, og en gang gjennom et mindre på skia, for å hindre foten i å gli bakover. Dette var det vanlige, men noen hadde også hælband av vridd bjørkevie.

Det eldre navnet som ble brukt på skispor eller skiløype i Gjerstad var «skilåm», og skiløperen «gikk opp låm». Det gamle uttrykket for å gå på ski var som nå «renne på ski» eller «gå på ski».

Når det gjaldt fottøy, brukte de fra gammelt nok «hudesko» av ugarvet hud. Men Magnhild Hagelia minnes bare plugga lærsko av garva hud, og seinere beksøm, av og til ble helstøvel brukt. Folk brukte det de hadde av fottøy. Mye brukt var «tåbannsludder» utenpå skoene. Det var varmt og hindret viebanda i å gnage, og det hindret foten i å gli ut av bindinga. Luddene var heklet med grovkrok av garn spunnet av skrapull, ragg og nauthår.

De eldre uttrykk for forskjellige slags skiføre var ikke så forskjellige fra dem som brukes nå. Det var «iseføre» når skiene iset under. Det var «klabbeføre», og skiene «stokklødde», når det klabbet ille. Skiene var tjørebredde under. Skismøring brukte de ikke uten at det klabbet mye. Da ble gjerne salte sildehoder eller talg brukt. Det var vanlig å bruke en sterk stav. Lang nok til å holde i begge hendene, en slik som ble prøvd nå før verdensmesterskapet. Kan hende kommer den tilbake? spør Magnhild Hagelia til slutt.

Det er lite skrevet om skilaging, skimakere, skibruk og skisport i Aust-Agder. Nils Lid skriver endel i Oldsaksamlingens årbok 1930 om det han fikk vite i Moland og Holt i 1930 og 1931, da han lette etter sammenlikningsmateriale til den ca. 2500 år gamle skien som dengang ble funnet i Øverbø i Vest-Agder. Han skriver at den mest karakteristiske eldre skitype brukt på Østlandet sør til Romerike, i Trøndelag, Nord-Sverige og Finnland, er de ulike lange ski: En lang venstreski med styrerenne under, og en kortere høyreski kalt andor, som ofte var skinnkledd. Styreskien ga god glid og styring, andoren spente en fra med. Et slikt ulike skipar, men ikke skinntrukket, har Aust-Agder-Museet fått fra Aspelund, Moland i Søndeled. De har tilhørt Tor Moland, men er antagelig eldre enn hans tid.

Skiene på Sørlandet var i regelen av eik, og rundingen i tuppen (krana) var høyere i de ytre bygdene, hvor det var løsere skogssnø. Øvrebøskien har ingen styrerenne under, og den har et lite hull midt gjennom skien mellom binding og tupp. Dette hullet fant Nils Lid igjen i Moland og Holt. Terje Solberg fortalte hvordan de laget ski i hans barndom i 1860-årene. Da nyttet de hullet når de skulle bende krana. det samme gjorde Gunnar Flystad når han laget ski. Krana ble satt inn med tjøre og varmet opp, en snor ble festet gjennom hullet og strammet om et hakk i tuppen. Lid mente at dette var en senere bruk av hullet.

I Holt og Moland fant han nemlig ski med hull også i bakre del, med trenagle i. Ellig Odden (f. 1837) hadde slike ski, likeså ski laget av Sveinung Hagane og Lars Kristensen på Valle i Holt, og ski av skimakeren Tellef Stornes på Nes Verk. Dette er vel den samme som Tellef Jonsen Voie (1835–1924) fra Vegårshei, som museet har 3 par ski av, derav ett laget til datteren Mina i 1878.

Lid viser at skimakerne har boret hull gjennom begge skiemner til nagler som skulle holde skiene sammen, for å få de to skiene helt like. Hullene ble laget når sålene var ferdige. Samme teknikk ble ifølge Nils Brekka brukt på Aksel Nilsens skiverksted i Tvedestrand, og Lid mener dette er en ubrutt tradisjon fra Øvrebøskien fra bronsealderen.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.03514 a-b, ski.
Boksamling: Lid, Nils: Skifundet frå Øvrebø. Serprent or Universitetets oldsaksamlings årbok 1930. Oslo 1932. (Ref.)



Emneord:

Museum,
Gjenstander,


Skitog til Oggevatn. År ukjent. Foto: Birkeland kameraklubb, AAA26763, KUBEN.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.