Frimureri blant norske sjøfolk i seilskutetiden

Ulf Hamran, Aust-Agder Museet
Agderposten 9. mai 1987

I «Den Norske Sjøfarts Historie» skriver professor Worm-Müller at norske redere og skippere som for på England og Irland i 1700-årene, i mange tilfeller ble opptatt som medlemmer i britiske frimurerlosjer, som et uttrykk for vennskap og estimering. Hvor alvorlig opptatt av selve frimureriet nordmennene var, er ikke godt å vite. Kanskje var det først og fremst for å skaffe seg gode forbindelser at de skrev seg inn i losjene.

På den maritimhistoriske utstilling i det Lindvedske Hus på Tyholmen nå i båtmesseuken, er det vist fotostater av to frimurersertifikater, ett fra 1799 og ett fra 1873.

Det eldste tilkjennegir at skipsfører Christopher Hvidt fra Sandefjord er opptatt i den engelske losjen. Det yngre gjelder Arendalsskipperen Christopher Hvidt van Kervel. Han ble i 1873 opptatt i den italienske storlosje.

På skutemaleri av bark «KOSMOS» av Arendal, malt i Barcelona 1877 av José Pineda – bildet er utstilt i Lindvedske – fører skipet et rødt frimurerflagg for å vise at føreren kaptein Georg Ellefsen på Gjesøya var medlem av frimurernes internasjonale brorskap og således hadde krav på å bli aktet og æret og godt behandlet av enhver broder over alt i verden. Kaptein Ellefsens sønnesønn, som i dag eier bildet, kan bekrefte at bestefaren var frimurer: Han ble begravet på Tromøy kirkegård i 1898 og fikk vinkelhake og murskje i gull med i graven, slik skikken var. Frimurerflagget viser vinkelhake og passer i sølv på rød bunn, omgitt av stjerner, og føres på aktermasten. Ser man nøyere etter, vil kanskje flere frimurerflagg bli oppdaget på Sørlandske skutebilder fra forrige århundre.

De har såvidt jeg vet aldri vært omtalt i litteraturen. Det har derimot et annet «broderskapsflagg» vært, nemlig det som føres av skip der kapteinen var medlem av «Broderkretsen på havet», en religiøs sammenslutning. De førte «Dueflagget» – fredens symbol, duen med oljeblad i nebbet.

Skipsførernes interesse for frimureri i 1700- og 1800-årene må betegnes som situasjonsbetinget. Det ga dem, skipet og rederiet fordeler i samkvemmet med myndigheter og forretningsforbindelser verden over. Medlemskap i losjen bidro altså til vellykte reiser.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: Maleri i privat eie, jfr. PA-1935, Samling av fartøysbilder, L0041. 



Emneord:

1500 til 1800,
Etter 1800,
Bilder,
Sjøfart og skipsbygging,
Foreninger og organisasjoner


Frimurerforkle med iboende sjøfartshistorie. Status som frimurer skal ha sikret eieren skikkelig omgang når han kom til fremmede havner. Foto: KUBEN.


Nærbilde av frimurerflagget.


Bark «KOSMOS» av Arendal, capt. Georg Ellefsen (Gjesøen). Malt av José Pineda i Barcelona, august 1877. Frimurerflagg på aktermasten. (Faksimile fra Agderposten)


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.