Den «Perfecte» husmor

Ukjent forfatter,
Agderposten 28. januar 1989

Elektrisiteten kom til Arendal like før århundreskiftet. De andre bygdene i fylket fikk elektrisitet noe før 1920. Utover på landsbygda tok det enda noen år før elektrisiteten vant innpass. Til enkelte hjem har den fremdeles ikke nådd fram. Elektrisk strøm skulle på avgjørende måter omforme hverdagslivet til folk flest, også i vårt distrikt. I Arendal forsto man å utnytte mulighetene. Produksjonen av komfyrer og vaskemaskiner tok til. 

Selvsagt vasket og kokte de i distriktet også før de elektriske apparatene kom. Og det gjorde de på utstyr som var laget her. Vedkomfyrer og gryter til å koke tøy i var velkjente. En stor del av dette var laget ved fylkets jernverker. Likevel var det en stor forskjell. De nye apparatene gjorde alt lettere. Det ble mindre arbeid. Oppfyringsveden måtte ikke lenger bæres inn. Svetten av selve arbeidet og av varmen fra vedovnen og jerngrytene var der ikke lenger. Man slapp også kulda i vaskekjelleren eller ved elva, for ikke å nevne det tunge slitet ved vaskebrettet med påfølgende skylling og vridning av tøyet. De nye produsentene kunne skryte av at kvinnenes slit forsvant bare ved å skru på en knapp.

Komfyrene

Den første komfyren i Arendal produserte Sverre Sørensen i Kampens Hus på Tyholmen i 1920-åra, den såkalte Blåkomfyren. Noe senere kom Arendalskomfyren som ble produsert i Barbu av Hans Dahl Paulsen. Og på Strømsbuveien tok Marius Simonsen til med Sørlandskomfyren.

Komfyrene gjorde husarbeidet lettere. Det gjorde også vaskemaskinene, men de kom atskillig senere.

Perfect vaskemaskin

I 1951 laget Perfect sin første vaskemaskin i Blødekjær. Det var ikke den første maskinen som var laget i Norge. Finn Kristoffersen, som ledet Perfect i en årrekke, forteller at to brødre på Jæren hadde en vaskemaskin ferdig allerede i 1915. Det skulle senere bli til firmaet «Norge» i USA. Da vaskemaskinen Perfect i 1951 kom på markedet, hadde ikke de utenlandske maskinene kommet til landet. Perfect kunne levere nærmest ubegrenset. Riktignok kom Evalet året etter og en båtlast med 6000 vaskemaskiner av den engelske Hoover kom like etter til Oslo. Likevel var etterspørselen så stor at de produserte for full maskin i Blødekjær.

1955 kunne Perfect regnes som en av de største vaskemaskinfabrikker i Norge, de omsatte 1/6 av det som ble solgt i landet, både av norske og importerte. Arbeidsstokken var nå kommet opp i 60 ansatte, herav 5 på kontoret. Men det var egentlig ikke vaskemaskiner de begynte med.

Andre «Perfecte» husholdningsmaskiner

Allerede i 1928 startet far til Finn Kristoffersen, Bernhard Emil, firmaet Perfect i Blødekjær, med tilsammen 7 ansatte. Dette var en mekanisk bedrift og bilverksted. Sin første patent fikk de på ei klesrulle, som siden ble produsert i diverse varianter. Firmaet leide lokaler der hvor Arendalsgarasjene nå holder til. I 1934 flyttet de noe lenger opp til huset som ble kalt strykejernet. Her fortsatte produksjonen helt fram til 1964. Det året ble et skille i firmaets historie. Fra da av produserte de elektriske bygningssager, som fortsatt beskjeftiger bedriften, nå ute på Skarpnes i Øyestad.

I 1964 avsluttet Perfect en epoke. Produksjonen av elektriske husholdningsmaskiner opphørte. Dermed var en tradisjon i fylkets næringsliv forsvunnet. Den siste representant for de lokale produsentene forsvant. I en mannsalder hadde Arendalskomfyren, Økonomkomfyren, Sørlandskomfyren og Perfect vaskemaskiner vært «allemanns» (eller alle kvinners) eie.

I dag slår «mann» på AEG, ITT, Miele og andre utenlandske komfyrer og vaskemaskiner. Den «perfecte» husmor er forsvunnet.


Referanser til KUBENs samlinger 
Gjenstand: AAM.25480, vaskemaskin.



Emneord:

Etter 1800,
Industri,
Hushold og håndarbeid,
Gjenstander,
Kyststrøk


Perfect kunne lokke med at de kunne fjerne mye av slitet ved vasking.


Til sine tider kunne klesvask ute også ha sin sjarm.


Fra Blødekjær omkring 1955. Her står produksjonen for en dag – 30 maskiner.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.