Et merkelig storstuebilde

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 27. mars 1991

I Aust-Agder-Arv 1971–72 har professor Einar Molland skrevet en lærd og lang artikkel om «Reformasjonens fedre eller ‘Lysestaken’. Et tema i protestantismens ikonografi og dets forekomst i Norge.»

Med utgangspunkt i tre like malerier (to i Aust-Agder-Museet, ett i Kragerø Museum) som stammer fra Arendals, Holt og Kragerøs gamle kirke, ruller professoren på bred front opp hele bakgrunnen for denne spesielle typen gruppebilde.

Hus, Melanchton, Calvin, Bucer, Prague, Perkins, Beza, Wyclif, Knox, Zwingli, Bullinger og Oecolampadius er gruppert rundt et bord, med Martin Luther sentralt plassert i midten. Foran Luther står en lysestake med et tent lys. Nede i forkant av bildet – malt små og tuslete – står representantene for den katolske kirke: kardinal, djevel, pave og munk, og prøver forgjeves å blåse ut det sannhetens lys som reformasjonens fedre har tent i den kristne verden.

Motivet går tilbake på utenlandske kobberstikk. Molland viser til ett utført i Nederland i 1630-årene, altså midt i Tredveårskrigens religiøse stridigheter, hvor teksten angir at originalen befinner seg i London. Han peker på at de tre bevarte bilder her i landet finnes på strekningen Arendal–Kragerø, og et bilde som senere er forsvunnet, hang ved Tønsberg. Det var signert av maleren Hans Sager, som 1697–1715 reiste på Sør- og Vestlandet og malte i kirkene.

Skagerrakkysten hadde den nærmeste kulturkontakt over Nordsjøen til England og Nederland i den lutherske ortodoksis glanstid på 1600-tallet.

Da Molland skrev sin artikkel i 1971, visste vi at det eksemplaret i museet som har forgylt ramme, var kommet fra Arendals gamle kirke.

Ganske merkelig er det så, i januar 1971, å møte dette bildet igjen i protokollen over en auksjon i et rikt kjøpmannshjem på Langbryggen i 1763!

Det var den velstående ungkar, kjøpmann, trelasthandler og skipsreder Hans Sørensen Tysch (1707–1763) som var død.

Hans store eiendom lå der Grandgården nå er. Den skulle selges på auksjon, og det samme skulle alt som befant seg inne i bygningene. Auksjonen varte i mange dager, og auksjonsprotokollen er en diger, tettskreven foliant i Statsarkivet i Kristiansand. Der finner vi hver eneste oppropt gjenstand innført med tilslagssum og kjøpernavn.

«Skilderiene» ble ikke solgt som egen gruppe, men solgtes etter hvert som man arbeidet seg fra rom til rom.

«I stoer Stuen, No.1: Reformations Skilderiet med forgylt Ramme».

Tilslaget fikk «Doctor Hagerup», han betalte hele tre daler og to kort for bildet. Eiler Hagerup var sogneprest i Arendal fra 1763 til 1773. I 1760 fikk han den teologiske doktorgrad ved Københavns Universitetet, så dette var en lærd herre.

I 1773 ble han forfremmet til biskop i Ribe, men alt året etter forflyttet til Bergen etter at han også var blitt professor i teologi.

I Bergen trivdes han svært godt, for byen hadde et lærd miljø. Han stiftet et filosofisk selskap. På det første møtet ble han æret med en hilsningstale på latin, den besvarte han på stående fot i velturnerte vendinger.

Reformatorbildet har han altså ikke tatt med seg, det ble hengende i Arendals kirke.

Men det var da en merkverdig storstuepynt de hadde hatt hos Tyschs? I boet var det svært mange teologiske bøker. Disse kan kanskje forklare hvorfor Luther og hans kolleger hang på storstueveggen.

Her var Frederik den annens, fjerdes og femtes bibler, Gerners Huspostil, Frederik 5.s Norske Lov, Buddes Collegium, Københavns Beskrivelse, Henrik Gerners norske Politica, Den augsburgske bekjennelse, De Norske Kongers Krønike, Frederik 3.s Danske Lov, De 7 Christi ord paa Korset, og en mengde annen teologisk og religiøs litteratur, blant annet av Martin Luther. Videre var her «To Kaaber Stik af den Danske Kirke i London» som viser at familien hadde gitt penger til dens bygning i 1690-årene. Så kommer en stor samling greske og romerske forfattere og lærebøker: Ciceros taler, Suetonius' romerske historie, Justinii Epitome, Erasmus Rotterdamus, Ovids verker, Bartholins Logica, Glugs Logica, Schavelii gresklatinske leksikon, ti latinske skolebøker, Romerrikets historie på latin og så videre. Det meste gikk til sogneprest Hagerup – han kunne jo lese alt sammen.

Kjøpmann Tysch morfar var sogneprest til Øyestad, Daniel Feiff, så både reformatorbildet og all den lærte litteratur må være fra Øyestad prestegård.

Men pussig nok er det å oppdage at et maleri i museet har hengt i et forlengst forsvunnet hus (det ble revet i 1767) nede på Langbryggen for over to hundre år siden.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstander: AAM.B.0215, gruppebilde; AAM.B.0116, gruppebilde.
Boksamling: Aust-Agder-Arv 1971-1972. (ref.)



Emneord:

1500 til 1800,
Museum,
Bilder,
Arkiv,
Tro og religion,
Skole og læring,
Kyststrøk


Utbredt motiv med utspring i utenlandske kobberstikk. Museets maleri stammer trolig fra Øyestad prestegård.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.