Presten fant sjelden ovn

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 1. september 1993

Sogneprest Njål Klevberg har gjort et interessant funn i uthuset på Holt prestegård.

I et rom som nå er ute av bruk, kom han til å snu på en jernplate som har ligget nedfelt i gulvet ved brannmuren og tjent som fundament for nyere ovner.

Det viste seg å være to langsideplater, en kortside, samt topp- og bunnplatene til en kasseformet liten ovn fra 1694, av den typen som ble holdt sammen av «løse hjørneskinner».

Årstallet står med store typer øverst på langsideplaten. Nedenfor står hovedmotivet. I et sirkelrundt felt står en konge i halvfigur med scepter og rikseple, under kongen står et skjold med Danmarks og Norges våpen. Langs sirkelens kant står den latinske teksten:

«SIGIL – SCHOL – UNIVERS – HAFNIEN – A – CHRISTIANO – 3 – REGE – DAN – ET – NORW – INSTAUR» som betyr «Seglet til Københavns Universitet, grunnlagt av Chistian 3, konge av Danmark og Norge.»

Nederst står det «RECT : O : RØMER» – han var rektor i 1694.

På kortsideplaten står monogrammet C 5 for den regjerende kongen Christian den femte i et sirkelrundt felt med kongekronen over. Dette står på en sokkel eller base som fyller nedre del av platen – uten noe jernverksnavn.

Ovnen sognepresten har oppdaget er så sjelden at man tidligere bare har visst om en sideplate i Dansk Folkemuseum og en i borgermestergården i Midelfart. Prestegården er altså eier av det eneste komplette eksemplar overhodet. Først nå vet vi hvordan sideplatene ser ut.

Professor Ole Rømer (1644–1710) var ingen hvemsomhelst. Han var Danmarks største astronom etter Tycho Brahe, og ble verdenskjent da han i 1677 i det Franske Akademi i Paris la frem sine over 70 observasjoner av planeten Jupiters satellitters bevegelser, og på det grunnlag kunne måle lysets hastighet.

Hans øvrige vitenskapelige arbeider er på et tilsvarende plan. Han var ingeniør og konstruerte sinnrike modeller av planetsystemene. Ved deres hjelp kunne han forutsi sol- og måneformørkelser nøyaktig. Da han etter mange år i Paris vendte tilbake til København i 1681, ble han overlesset med store og små oppdrag, verv og stillinger i tillegg til professoratet, rektoratet og vitenskapen. Som den eneste i verden gjorde han nøyaktige observasjoner av planeten Merkurs passasje 6. mai 1707. Hans elev og etterfølger Peder Horrebow har beskrevet hans innsats i «Basis Astronomiæ». Når, og av hvem, kan «universitetsovnen» være anskaffet til Holt prestegård?

I Andreas Fayes bok «Holts Presters og Prestegjelds Historie» (Arendal 1859) leser vi at sogneprest Mogens Lind i 1685 fikk holdt synsforretning over prestegårdens forfalne og mange bygninger, og det ble anvist tømmer fra prestegårdsskogen til reparasjoner. Lind døde i embedet 11. august 1695, og kan teoretisk ha rukket å få satt ovnen, som altså ble laget året før, på plass innen sin bortgang.

Nærmeste jernverk var Baaseland, som ble opprettet i 1665, og hvis første kjente ovn er fra 1668. Men ovnshistorikeren Nygård-Nilssen mener universitetsovnen er laget ved Fritzøe Jernverk i Larvik. Verket tilhørte kongens halvbror U. F. Gyldenløve, som stod universitetet nærmere enn eierne på Baaseland gjorde.

Linds ettermann Østen Sverdrup satt som prest i Holt fra 1695 til 1705. Han var allerede gift da han tiltrådte embetet, og kunne derfor ikke forsørge Linds enke ved å ekte henne. Striden om pensjonen han skulle betale henne, varte i hele sju år. Så Sverdrup kunne saktens trenge en god ovn i sitt studerkammer.

Etter ham var magister Christian Dyrhuus prest i Holt fra 1705 til 1720. Han hadde studert i København 1695–97, og fikk embedet takket være gode forbindelser ved hoffet. Fra 1711 var han også prost i Nedenes, og nå ville han bo standsmessig: i årene 1716–18 «opbyggede han ganske af ny Prestegaardens Vaaningshuse, saa at han kunde deri indflytte noget før Michaeli (= mikkelsmess) 1718.»

Han skal selv ha forutsagt at han og fruen ikke ville få lang levetid i det nye huset, som ennå står. Våren 1720 fikk prestefruen et dødfødt barn, og kom seg ikke senere. 20. juni samme år døde presten etter kort tids sykdom, fruen døde i mars året etter. Seks barn ble sendt til onkler og tanter. Deres arv ble liten, selv om boet hadde en fordring på 3.500 daler på jernverkseier Nils Josten, Baaselands Verk.

Josten hadde nemlig også lånt 60.000 riksdaler av kongens kasse i Norge uten kongens samtykke, og da dette ble betraktet som underslag fra kassen, tok kongen verket i pant – og solgte det for å dekke gjelden. Dermed var Josten konkurs, og prestebarnas fordring verdiløs.

Kontakt med Baaseland til tross – vi tror fortsatt at «universitetsovnen» er støpt på Fritzøe. Skal vi tro den ble anskaffet av Dyrhuus sommeren 1718, da studerkammeret stod klart?

Prestefamilien hadde nær slekt i og ved Larvik og var der ofte i besøk, hos Dyrhuus’s svogere sogneprest Hans Mow på Brunlanes og kjøpmann hans Angell i Larvik. Verkets ovnsutsalg har vært et interessant sted å besøke når den nye prestegården skulle utstyres.

Det rare med seglet, slik det gjengis på platen, er jo at det anfører Christian den tredje som grunnleggeren. For det var Christian den første som grunnla Københavns Universitet i 1478!

Men ved reformasjonen i 1537 ble det katolske universitetet «nedlagt». 9. september samme år opprettet Christian den tredje det protestantiske universitetet, som fikk det seglet som er vist på ovnen.


Referanser til KUBENs samlinger
Boksamlingen: Andreas Faye: Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds historie. Arendal, 1859. (Ref.) ; Peder Horrebow: Basis Astronomiae. København, 1753. (Ref.)



Emneord:

1500 til 1800,
Gruver, jern og metall,
Håndverk,
Kyststrøk


En av platene i den spesielle ovnen som er funnet på Holt Prestegård.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.