«Baadfabrikken»

Anne Tone Aanby, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 11. mai 1994

Båtpussen er i gang. Er du en trebåtentusiast som gjerne legger mye omtanke og arbeid i å få båten fagmessig på vannet?

Da er du kanskje også så heldig å ha en trebåt fra Kroken, Lindtveit, Nevisdal eller Skiftenes? Visste du at slike båter allerede i første halvpart av 1800-tallet var etterspurt og hadde ord på seg for å være kvalitetsprodukter?

Eilert Sundt

Samfunnsforskeren Eilert Sundt omtalte «Baadfabrikken i Grimstad» i verket om husfliden i Norge. Eilert Sundt var i Grimstad i 1860-åra, og der hadde han notert seg at to av byens handelsmenn omsatte prammer, sjekter og livbåter for båtbyggerne i omegnen. Konsul Fr. Crawfurd kunne fortelle Eilert Sundt at det var ca. 40 båtbyggere i opplandet av Arendal og Grimstad som bygde småbåter. I tillegg var det 4–5 båtbyggere som leverte losbåter og større skøiter. Om lag 1000 båter ble det omsatt i året i Grimstad. Felles for alle båtbyggerne var at de bygde båtene hjemme. På den måten kunne de «sysle med Baadarbeidet i Mellemstunder – altså drive dette smaa Skibsbyggeri som virkeligt Husflidsarbeide.»

Båthandlere

Konsul Crawfurd i Grimstad var ingen dårlig informant. Han var en eldre bror av Charles Crawfurd (1802–1877) som drev jernvareforretning i Laura Reiersens hus. I Grimstadboka står det at Charles Crawfurd også «drev stort salg av baater, levert av anerkjent dygtige baatbyggere i Fjære og Landvik».

Eilert Sundt nevnte at båtbyggerne bodde i opplandet av Arendal og Grimstad, og at en del av båtbyggerne omsatte båtene i Arendal. I boka «Industrien i Arendal og omegn» som kom ut i 1886, er det en fyldig omtale av båthandlere i byen og båtbyggerne i opplandet. I Arendal var det Stephansen, Sunne og Fürst som hadde spesialisert seg på båthandel som en del av handelsvirksomheten sin. Og denne handelen kan neppe ha vært mindre enn båthandelen i Grimstad. I tidsrommet 1850–1880 fikk Julius Stephansen bygd 1028 skipsbåter, 167 fiskebåter og 602 sjekter. Fra 1881–1886 solgte Fürst 251 skipsbåter/fangstbåter, 1448 sjekter og 1599 prammer. Sunne solgte i samme tidsrom 70 ishavsbåter, 43 dampskipsbåter, 106 skipsbåter av eik, 49 seilbåter, 519 sjekter og 437 prammer.

Det var i 1840-åra Christian Stephansen arbeidet med å skaffe finere skipsbåter et marked utenfor Arendal. Julius Stephansen fulgte opp dette arbeidet. Han utviklet også modeller og tegninger i samarbeid med båtbyggerne. Dette betydde mye for den kvaliteten og det gode ryktet båtene fra Arendal og Grimstad opparbeidet seg i løpet av 1800-tallet.

Båtbyggere

Men hvem var så båtbyggeren? Eilert Sundt nevnte at denne båtbygginga ikke var noen hovednæring, det ble drevet i mellomstunder innimellom anna arbeid. Artikkelen fra «Industrien i Arendal og omegn» gir et mer presist svar. Båtbyggerne bodde ikke langs kysten, men «oppover i Landet indtil 12 Kilom. fra Søen.» På en hel del gårder i Øyestad, Fjære og Landvik var båthuset like viktig som fjøs og stall. I båthuset ble det arbeidet året rundt i alle ledige stunder, ja om vinteren til og med i lyset av parafinlampa. Til båtbyggerens eiendom hørte også vanligvis litt eik eller furuskog som ga det nødvendige trevirke.

I artikkelen nevnes mange navn, og det er lett å se at området rundt Rore og Syndle skiller seg ut som kjerneområde for båtbygging. I «Arendals Omegn haves antagelig 120 Baadbyggere.» Og blandt disse nevnes noen spesielt for «vakkert, nøiagtig og i alle Dele omhyggeligt Arbeide». Daniel Thorsen Tørvolt og Clemmet Hansen var de første som leverte kravellbygde båter (plankene lagt kant i kant), og «udmerket sig sammen med 4 sønner som særdeles dyktige Baadbyggere.»

Daniel Thorsen (f. 1784) bodde på gården Smøvollen på Tørvolt i Fjære. Clemmet Hansen (f. 1803) var født på nabobruket Ruske i Kroken, men kjøpte som voksen mann gård på Lindtveit i Øyestad. Og det er nettopp Kroken–Lindtveitgårdene som har holdt på denne handverkertradisjonen opp til vår tid.

Kuer og sjekter

I folketellinga fra 1801 var det ingen som oppga båtbygging som attåtnæring i Kroken krets. Det behøver ikke å bety at Kroken-bøndene ikke bygde båter, og at de ikke bygde for salg. Men salget kan ha vært så tilfeldig at de ikke selv så på det som noe yrke å oppgi i folketellinga. For i seinere folketellinger er bildet ganske annerledes. I 1865 oppga 9 av 18 bønder at de hadde båtbygging som sideyrke, i 1875 var 10 av 16 bønder båtbyggere og i 1900-tellinga var det 9 båtbyggere i Kroken. Det er lite vi vet om den organiserte båthandelen, men det er muligens i første del av 1800-tallet at båthandelen for alvor ble organisert. Daniel Thorsen kan derfor ha vært første generasjon av båtbyggere som bygde for Arendalskjøpmenn.

Hvordan kunne så båtbygginga tilpasses jordbruket? Albert Wroldsen (f. 1899) var fra Kroken. Gården hans kunne fø 2 kuer, gris og høns og var av de mindre bruka i Kroken. Hvert år bygde han 6 sjekter og innretta arbeidsåret på denne måten: «Om våren var det om å gjøre å bli ferdig med en båt før vårvinna. Etter at en hadde gjødsla, harva og sådd var det håball fram til høyinga. Da kunne en begynne på neste båt. Fikk en høyet greit i hus, rakk en å arbeide en del i båtbua før kornet var skjært og treskinga begynte. Nå skulle en også pløye, slakte og gjøre klart for vinteren. Da ble det lite tid for båtbygging. For det var i grunnen vinterhalvåret som var den mest aktive tida i båtbua sjøl om det kunne være kaldt og lite fristende å starte opp dagen. For å få litt ekstra varme, var det mange som fyrte med sagspon på jordgolvet vinterstid.»

2000 prammer

Naboen Daniel Osuldsen fra Kroken fortalte i et avisintervju i 1964 på 85-års dagen sin at han regnet med å ha bygd ca. 2000 prammer til sammen. Og årsinntekta var både Albert Wroldsen og Daniel Osuldsen godt fornøyd med.

Båtene som ble solgt i Arendal, ble frakta med hest. Noen rodde båtene fra Helle og til byen. Kroken–Lindtveitbåtene var aldri større enn 24 fot. Hestefrakta forbi Rykenefossen har trolig begrensa størrelsen.

På gården Kroglia oppbevares ennå en skriftlig avtale Kiddel Krogelien hadde med Julius Stephansen i 1863. Ei 20 fots sjekte bestilles og beskrives i detalj, og avsluttes på denne måten: «Sjegten leveres om 3 1/2 Uge fra Dato for 12 1/2 Specie og hvis udmærket og i alle Henseende godt bygget 1/2 Specie i Drikkepenge.» Kiddel Krogelien fikk nok sine drikkepenger.

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Eilert Sundt: Husfliden i Norge (ref.); Richard Arnold: Lidt om industrien i Arendal og omegn (ref.)



Emneord:

Etter 1800,
Sjøfart og skipsbygging,
Håndverk,
Kyststrøk


Andreas Kittelsen Krogelien (t.h.) og Osuld Sørensen Krogelien med båttransport til byen.


Halvmodeller av båttyper fra Fürsts Båtbyggeri.


Peder Tørvolt i båtbua.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.