Et tradisjonsrikt håndverksfag

Karl Ragnar Gjertsen, Aust—Agder Museet
Agderposten 25. juni 1994

Gammelt håndverk er «in». Kurvmakerfaget er et slikt gammelt håndverk, og i enkelte butikker bugner det av dem. Kurver i alle størrelser og fasonger, til all slags bruk.

Handlekurver, babykurver, skittentøyskurver, pyntekurver, blomsterkurver, små kister i kurvfletting osv. osv. De er som regel laget av ekte naturmaterialer, og håndverket holder en rimelig bra kvalitet. Men i vår tid er alle kurver importert fra utlandet, fra land med billig arbeidskraft, slik som det fjerntliggende China eller det mer nærliggende Polen. Modellene er ofte europeiske, slik våre gamle kurvmakere produserte i tidligere tider. For noen 10-år siden var kurvfletting et håndverk det gikk an å leve av i Norge, selv om det aldri har vært et håndverksfag som ga særlig høy status til utøverne. Dessuten var det bygdehåndverkere og husflidsutøvere som produserte ulike typer kurver for salg.

Kurvfletting er en av de eldste håndverksteknikker, trolig en av de eldste teknikker menneskene har lært seg. Men materialet som brukes er lett forgjengelig, derfor er det sjelden å finne virkelig gamle gjenstander i kurvfletting. Det skjer bare når oppbevaringsforholdene har vært helt spesielt gode. I Danmark er det funnet rester av fiskeruser, flettet av trematerialer, fra yngre steinalder.

Teknikken med å flette kurver finnes i nesten alle kulturer verden rundt. Nettopp en slik utbredelse taler for en meget høy alder på fenomenet. Det er ikke så merkelig: Kurvfletting er en enkel teknikk på den måten at de nødvendige råmaterialene fra planteriket lett kan finnes i naturen og at de krever lite forarbeiding før bruk. Selve flettingen skjer omtrent uten redskaper – en kommer langt med en liten kniv, enten den er laget av metall eller av en skarp stein. Dersom bruksaspektet er det viktigste med kurven kan den faktisk lages med bare hendene. Relativt stor styrke og lav vekt er karakteristiske egenskaper for flettet treverk.

Det er særlig kurver som er flettet, og derfor brukes ofte begrepet «kurvfletting» om flettet tre. Men mange andre gjenstander kan lages i den samme teknikken, f.eks. fiskeredskaper og ikke minst husvegger. Husvegger i flettverk har vært i bruk her i landet i tidligere tider, i arkeologiske utgravinger finner man ofte spor etter slike. Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne bindingsverkshus der leirkliningen skjuler en kjerne av flettet tre.

Kurvfletting har hatt stor utbredelse som husflid og bygdehåndverk. Som profesjonelt byhåndverk er derimot faget ikke så veldig gammelt i vårt land. De første kurvmakerne i byen opptrer på 1700-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble det stadig flere, og f.eks. i Christiania kunne man omkring århundreskiftet finne store kurvmakerbedrifter med over 100 ansatte.

Disse kurvmakerbedriftene hadde stor produksjon, og distribuerte sine varer utover landet. Materialene de anvendte var i stor grad importert, hovedsakelig var det korgpil som ble benyttet. Norske bønder ble både på 1700 og 1800-tallet oppfordret til å dyrke korgpil, en pilsort som egnet seg spesielt godt til korgfletting. Men den norskproduserte korgpil ble aldri av like god kvalitet som den importerte, derfor fortsatte man å importere korgmaterialer i stor stil. Norskprodusert korgpil blir lett sprø.

Gjenstanden på bildet er en ganske spesiell kurv i Aust-Agder-Museets samlinger. Det er en stor skittentøyskurv, formet som en sylinder stående på kant, ca. 110 cm høy, opprinnelig med lokk. Museet har fått kurven fra Vik gård i Gjerstad. Under kanten øverst er den forsynt med et lite messingskilt, med det velkjente firmanavnet «Steen & Strøm». Denne kurven er trolig fra begynnelsen av dette århundre, sannsynligvis laget av en kurvmaker i Oslo, og solgt gjennom firmaet Steen & Strøms store varemagasin. Kurven er flettet av pil, og flettingen er utført slik at kurvsidene fremstår med et dekorativt rutemønster.

I Arendal er det, så langt jeg har gått gjennom kildene, vært svært sparsomt med kurvmakere. Kanskje det var en kurvmaker her i byen omkring 1870. De fleste kurvmakerprodukter, laget av byhåndverker, som er brukt her i distriktet, må vi regne med er «importert» fra byer der kurvmakerfaget hadde et visst omfang. Produktene var svært standardiserte, teknikken som ble brukt var den samme. Det er derfor meget vanskelig å slå fast hvor kurvmakerprodukter av pil er laget.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.06341, kurv.



Emneord:

Museum,
Håndverk,
Gjenstander


En spesiell skittentøykurv fra Vik gård i Gjerstad.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.