Havstad ved Tromøysund: Doktor Alexander Møllers landsted

Ulf Hamran, Aust-Agder Museet
Agderposten 30. juli 1994

Når kulturhistorisk materiale ved skjebnens tilskikkelser og tidens gang ender «langt hjemmefra» – i dette tilfelle i Riksantikvarens arkiv – kan det miste forbindelsen med utgangspunktet og bli «ukjent stof».

I nevnte arkiv lå en vakker fargelagt tegning av et stort hus i en pen hage tett ved vannkanten, uten annen opplysning enn at det skulle forestille «Hovstad» et sted på Sør- eller Østlandet. En omtenksom sjel kom på at man kunne kanskje spørre Aust-Agder-Museet om hvor dette var.

Vi skryter nødig av oss selv, men et blikk på tegningen var nok til å se at dette var Havstad ved Tromøysund, og ganske riktig, en o i navnet kan leses som a.

Dessuten stemmer tegningen til minste detalj med andre bilder av lystgården Havstad, slik den så ut i første halvdel av 1800-årene.

Vi kan dessuten med sikkerhet si at den vakre tegningen må være utført av Jonas Nicolai Prahm (1816–1878). Han var i sin tid huslærer for konsul Jacob Thues barn på Tyholmen i Arendal. Konsul Thue var i 1832 blant stifterne av museet og hadde sterke historiske og antikvariske interesser. Prahm, som var meget kunstnerisk, musikalsk, og språkmektig, vant seg en stor vennekrets i Arendal og holdt forbindelsen ved like også etter at han omsider fikk fast stilling ved realskolen i sin fødeby Kongsberg. «Kongsberg-Prahm» er regnet som «Norges første turist». Han foretok i sommerferiene lange fotvandringer med mange og oftest lange gratisopphold på landstedene og embetsgårdene til velstående venner og slektninger. Han brukte stadig skisseblokken og blyanten, og «betalte» gjerne for kost og losji med tegninger og fiolinspill. Hans etterlatte skisser og reisedagbøker er bevart i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Så vidt man vet, ble den vakre bebyggelsen på landstedet eller lystgården Havstad oppført sist i 1700-årene av kjøpmann m.m. i Arendal, Erich Iversen Thomle (1751–1830), gift med byens sogneprest Erich Nielsen Colstrups datter Anne Sophie.

Den toetasjes hovedbygningen med midtgangsplan og sidefløyer og en flat ark på langsiden minnet ganske mye om hovedbygningen på «Annaborg» – senere «Roligheden» på Tromøy som Joachim Ebbell lot oppføre i 1793, og som brant ned i 1934.

Allerede i 1804 solgte imidlertid Thomle det nydelige stedet sitt til distriktslege Alexander Christian Møller (1762–1847) og hustru Else Margrethe Herlofsen. Møller kom til byen i 1793 og var en pioner i helsestellet i Nedenes og Råbyggelaget. Han var Arendals Eidsvollsmann i 1814 og deltok også i det overordentlige Storting samme år. Fru Møller døde ved et ulykkestilfelle i 1812 etter 16 års barnløst ekteskap. Men Møller var en galant herre, og det antydes at han fant trøst i sin ensomhet ved flere amorøse eventyr. Et minne om dette skal være «Kjærlighetsborgen» oppe i heia bak husene på Havstad, hvor også «Rosendal» hørte med til hage- og parkanlegget.

Møller deltok med liv og lyst i byens selskapelige liv, spilte komedie i det Dramatiske Selskab hvor han var direktør alt i 1790-årene, og var med såvel i Læse- som i Skydeselskabet. Han var blant Museets Stiftere i 1832, og hadde testamentert alle sine samlinger og sitt bibliotek til museet. Men det meste strøk med i brannen på Friholmen i 1840. Ved reguleringen av Kirkegaten etter brannen «løste dr. Møller den gordiske knute», ganske enkelt ved at han uegennyttig avsto sin hustomt til kommunen til reguleringsformål. Fra 1840 til sin død bodde han på Havstad hele året.

Da Møller feiret sitt 50-års embetsjubileum, skrev byens ordfører Morten Smith Dedekam hans biografi, doktorens portrett ble opphengt i museet – hvor det ennå er bevart – og portrettet ble utgitt som litografi. Det ble holdt en stor borgermiddag til hans ære, og man samlet inn pengebidrag til oppføringen av «Doctor Alexander Møllers Minde» – egen bygning for Arendals offentlige Bibliothek og Musæum – den nåværende «Sløyden» øverst på Tyholmen.

85 år gammel omgjorde Møller sine testamenter og opprettet legatet for «Distriktslæge Møllers Børneasyl» med 8.000 spesiedaler i grunnkapital. Men først i 1884 ble børneasylet etablert øverst i Bendiksklev, i dag fungerer det som barnehage. Møller døde på Havstad 28. desember 1847. På begravelsesdagen 10. januar 1848 bespistes 300 fattige i byen.

Etter Møller overtok skipsfører Nicolay Stephansen som eier, og bodde der hele året. Han var bror av den fremgangsrike forretningsmann Christian Stephansen i Arendal. Skipsføreren var gift med Anne Cathrine Fabricius som var datter av sorenskriver i Nedenes, Caspar Laurentius Fabricius og frue født Aschehoug fra Rakkestad. Skriveren bodde hos Stephansens som pensjonister 1858–1874, og nåværende eier av Havstad, Kristian Egeberg kan fortelle at fremdeles kalles et parti i hagen for «Skriverhaven».

Antagelig var det i Stephansens eiertid at huset ble ombygd i sveitserstil til sitt nåværende utseende. Egeberg har fortalt at «en skipsfører lot huset ombygge, men opplevde ikke å se det ferdig, han omkom ved forlis i Atlanteren før dette.»

Etter Arendalskrakket 1886 er det lite sannsynlig at huset ble ombygd. I 1890-årene var kjøpmann Raaum i Arendal eier, deretter øyenlege K. Egeberg, hvis sønn nå eier den prektige eiendommen.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-1435, Personalia, L0336-0338; PA-1319, Lokalia, L0083-0083.



Emneord:

Etter 1800,
Bilder,
Bygninger,
Kyststrøk


Bebyggelsen på landstedet eller lystgården Havstad ble oppført sist i 1700-årene. Foto: KUBEN.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.