Interiører fra Merdøgård

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 8. februar 1994

Den 19. september 1898 leste folk i Arendal og omegn noe så sjeldent som en «reportasje med kulturstoff» i byens konservative avis Den Vestlandske Tidende.

Avisen inneholdt vanligvis temmelig knusktørt stoff: «Storthingsmeddelelser» – shippingnytt – og utenriksstoff – alt i korte utgaver. Pluss en «Feuilleton» av tvilsom kvalitet.

Der sto: «Hos Maleren, Professor Frithjof Smith – havde vi ilørdags den Fornøyelse at aflægge et lidet Besøg. Professoren, der siden 1880 har boet i Tyskland, hvor han i 1890 kaldtes til Professor i Weimar, har siden Mai Maaned opholdt sig her i Landet – først tilfjelds østerpaa og nu i det sidste ude paa Mærdø.

Over Mærdø var Professoren begeistret. Der er uhyre meget at gjøre derude, sagde han, og til næste Aar kommer jeg kanske til at slaa mig ned der for længere Tid og farte om i en Baad, jeg netop har kjøbt, og som jeg tænker at sætte en Naftamaskine i.

– Et stort Lodsbillede, han havde malet derude, viste han os: En prægtig Type af en gammel Lods sidder inde i sin Stue og læser «Vestlandske Tidende», medens Kaffekoppen og en liden Kognakker staar paa Bordet ved Siden. Under Taget hænger en liden Skibsmodel, og paa Væggen ved den halvandet hundrede Aar gamle Kakkelovn hænger nogle smaa Silhouetter. Der er et Lys over dette Billede, en Overlegenhed i den hele Gjengivelse og en Sikkerhed i Udførelsen af enhver Detalj, som stiller det høit selv unden denne Malers Produktion.»

I Lillehammer

Det maleriet som Vestlandske Tidende beskriver, befinner seg i dag i Lillehammer Bys Malerisamling. Dit kom det som testamentarisk gave fra kunsthandler Oscar Johannessen rundt 1950.

Det er signert «Frithjof Smith 1898» så alt stemmer dermed fint.

Men det Vestlandske Tidende ikke nevner, er at «Losens stue» er «salskammerset» i annen etasje i det store gamle Skipperhuset på Merdøgaard hos Capt. Jacob Christian Larssøn og hans søster jomfru Edeline Larssøn. Huset var allerede på den tid vidt bekjent som et sjeldent monument over 1700-årenes sørlandske skipperkultur, fordi bygningen med sitt gamle innbo var blitt stående stort sett helt uforandret gjennom de siste ca. 100 år. Dikteren Vilhelm Krag slo nettopp på denne tid til lyd for at Merdøgaard, slekten Larssøns hjem, måtte bli bevart som museum for fremtiden. Hvilket det da også ble – men først i 1930.

«Lodsen»

Aust-Agder-Museet har i mange år etter avtale med Lillehammer Bys Malerisamling solgt postkort hvor dette maleriet er gjengitt i farger. Hvorvidt «Lodsen» som leser avisen hadde gamle kaptein Larssøn som modell, eller – som man også har foreslått – det var en los Pedersen som «satt» for Smith, vet vi ikke sikkert. For museet er Lillehammer-maleriet enestående, fordi det bekrefter at nesten ingen ting i rommet er forandret etter 1898. Dessuten er det et ualminnelig vakkert og godt malt stemningsinteriør.

GARD kjøpte

Så skjer det sensasjonelle, at adm. dir. N. B. Herlofson i GARD for et års tid siden kommer over et annet interiørbilde fra Merdøgaard, malt av Smith. Det tilhørte en familie i Newcastle som gjerne ville selge, og Gard kjøpte selvfølgelig bildet. Forhistorien var at den engelske familien hadde overtatt bildet fra slektninger i Tyskland, som rimeligvis hadde kjøpt det fra kunstnerens dødsbo i Weimar i 1917 eller 18.

Høsten 1993 skjer det nesten ennå mer gledelige, nemlig at Gard’s styre forærer kunstverket til Aust-Agder-Museet! Dette «nye» Merdøgaard-interiøret er dessverre ikke datert.

Kanskje også det er fra 1898? Eller kan det – såfremt professoren virkelig også besøkte Merdø det følgende året, slik han planla – være malt neste sommer? Vi aner ikke om han kom hit opp igjen for å bruke «nafta-båten» sin i skjærgården. Vestlandske Tidende har ingen notis om professor Smiths besøk i 1899.

Et annet rom

Det «nye» bildet er dess mer interessant for oss, fordi det gjengir et annet rom i huset: Nå sitter den avislesende gamle sjøulk i storstuen nede i første etasje og hygger seg med kaffen, konjakken og avisen. Dermed får vi et samtidig glimt inn i dagligstuen eller kammerset ved siden av også. Alt er opplyst av den sene ettermiddagssolens spill over glitrende bølger utenfor de smårutete vinduene i det gamle hus. Det er en inderlig fred og ro over bildet.

Malerprofessoren fra Trondheim var en høyt ansett kunstner i keiser Wilhelms Tyskland. Ved kunstakademiet i Weimar ble han en sentral person gjennom en menneskealder – fra 1890 til han døde i 1917. Hans verker var med på tidens store internasjonale og tyske utstillinger og hang i berømte samlinger og museer. Her hjemme var han lite kjent, og i dag er han totalt glemt i Norge.

Aust-Agder-Museet

Aust-Agder-Museets store bilde er nå utstilt sentralt i museet. Av utstillingsetiketter på baksiden ser vi at sist det var offentlig utstilt, var første verdenskrig – i München, og deretter i 1913 på de tyske kunstneres store felles utstilling i Buenos Aires!

Utstillingsetiketten opplyser dessuten at bildets tittel er «Schifferstube im Insel Märdö in West-Norwegen».

Med andre ord: Mens Lillehammerbildet viser en los i interiør, viser Arendalsbildet en skipper. Denne forskjellen i billedtitlene gjør det dermed mulig å følge de to bildenes vei på de store internasjonale utstillinger. Men det er en annen historie.

Vi må være Assuranceforeningen GARD meget takknemlig for at et så for oss verdifullt bilde nå endelig er sikret for museet i den kommunen hvor det ble malt. Dermed bevarer vi også minnet om kunstneren Carl Frithjof Smith i hans fødeland. Det fortjener han.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.B.2593, maleri.



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Aviser,
Bilder,
Sjøfart og skipsbygging,
Kunst og kultur,
Kyststrøk


«Losen». Interiør Merdøgaard 1898. Malt av Carl Frithjof Smith. Lillehammer Bys Malerisamling.


«Kapteinen». Interiør Merdøgaard. Malt av Carl Frithjof Smith. Aust-Agder-Museet.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.