Arendalsslekten Juells våpen

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 7. mars 1995

På 1700-tallet skaffet velstående redere og trelastkjøpmenn i kystbyene seg gjerne et gravert signet, som ble brukt til å forsegle brev med, og til å sette signetstempel i lakk ved siden av underskriften på viktige dokumenter. Dette var vanlig praksis hos adel, borgere og embetsfolk over hele Europa på den tid.

Signetet kunne graveres inn i en signetring, eller lages som stempel med håndtak, eller formes som noe man hadde dinglende i urkjedet, utført i gull og edel stenart som et smykke.

Hos adelen bruktes gjerne familievåpenet i signetet, hos borgerlige ofte initialer som speilmonogram eller annen nitid, fin gravyr.

Men like vanlig var det at også borgerlige slekter anskaffet seg et våpenmerke slik adelen hadde fra gammelt av, uten at de dermed påsto å være adelige. I Arendal har vi eksempler på slike borgervåpen hos Dedekam, Kallevig, Herlofson, Ebbell, Falch og mange flere. Den meget slektskjære og tradisjonsbevisste ambassadør Harald Juell (1894–1980) – født og oppvokst i Arendal, død ugift og barnløs i Oslo – «regnet med» at familiens stamfar i Norge, foged i Solør og Østerdalen fra 1706 til sin død 1744, Christian Juell, tilhørte den gamle danske adelsslekt Juel. Usikker tradisjon ville ha det til at fogden hadde vært pasje ved Christian den Femtes hoff og var av adelig stand ...

Følgelig annekterte Harald Juell, med flere av hans samtidige i familien, de danske Juel'ers våpen: En stjerne over tre bølger, og laget signetring med dette i.

Men: I Aust-Agder-Museets samlinger står en fint gravert engelsk glasspokal med lokk. Den skriver seg fra sist i 1700-tallet, bærer eierinitialer for skipsfører og reder i Arendal, Wittus Juell (f. i Skien 1756, død i Arendal 39 år gammel 1800) og hustru Margrethe (f. 1763, død Arendal 1794), født Borthig: «WMJ».

Pokalen har dessuten et stort, inngravert familievåpen. Det har en sparre midt i skjoldet, med to roser over sparren, en rose under den. På hjelmen seiler en tremaster mot venstre for fulle seil, med Dannebrog akterut.

Alt tyder på at vi her har ekteparet Juells bryllupspokal. De giftet seg i Arendal den 6. november 1787, hvilket stemmer med pokalens klassisistiske, engelske stilpreg.

Juell førte i mange år briggen «Adjutor» i trelastfarten på England for sin svoger Diderich von Cappelen i Skien. Cappelen var gift med Juells søster Petronelle (1737–1785). «Adjutor», som var bygget i Tønsberg 1744, hadde i oktober 1783 et uhell under oppseiling på Themsen til London, hvor den strandet og fikk skader. Uhellet i to stadier ble foreviget i to malerier, utført for Juell i London – kanskje til opplysning for rederen i Skien?

Margrethe og Wittus Juell var barnløse, men velstående. Navnet «Wittus Juell» gikk ved oppkalling over til familien Fürst. Maren Otte og Christopher Fürsts sønn Wittus Juell Fürst arvet som gudsønn ca. 60.000 riksdaler etter sin fadder.

Dessuten fikk han bryllupspokalen og de to «Adjutor»-bildene.

Pokalen ble av John Ditlev Fürst forært Arendals Museum i 1883. «Adjutor»-bildene kom til Arendal Bymuseum i Kløckers Hus med apoteker Wittus Juell Fürsts testamentariske gave i 1992.

I 1994 utga Hans Johan Storesund boken om «100 Norske Sølvskjeer». Skje nr. 106 er laget av den kjente Arendalsgullsmeden Fridrich Minche, som var virksom 1770–1804. Den har samme våpen som Wittus Juells pokal sammen med eierinitialene C. I. (= C. J.). Dette står etter alt å dømme for reder, kjøpmann og verftseier i Arendal og på Slåbervig, Christen Juell (1752–1817).

Han var sønn av foged i Nedenes og eier av Slåbervig Jens Juell og Karen Hardong. Foged Juell var etter alt å dømme en nevø av foged Juell i Solør, så familieforholdet skulle være greit nok.

Med andre ord: To av navnet Juell i Arendal bruker på samme tid, sist på 1700-tallet, et våpen med sparre og tre roser, med skute på hjelmen. So far, so well! Enkelt og greit; ikke sant?

Men, men, men: Familien Juell (Juel/Juul) i Norge er slett ikke så enkel å finne ut av. Wittus Juell fra Skien og hans søster fru Cappelen var barn av kjøpmann i Skien, Peder Jacobsen Juel(l)/Juul. Men Peder skal ha vært sønn av borger i Skien, Jacob Ludvigsen Blehr, og sønnesønn av den kjente kapellan i Skien, Blehr-slektens stamfar, Ludvig Albertsen Blehr!

Ludvig Blehr hadde bl.a. sønnen Iver Blehr, hvis sønner Ludvig og Thomas Blehr benyttet et engelsk-preget våpensegl på et skjøte fra 1758: Der er i skjoldet en sparre mellom tre runde skiver, og på hjelmen en tremastet skute!

Dette minner sterkt om våpenet til den engelske slekt Bloer, som har grønn sparre og tre grønne runde skiver på sølv bunn. Men på hjelmen en arm, ikke en skute ...

Dette kompliserte forhold er vennlig opplyst av heraldikeren Hans Cappelen, Oslo. Han forteller at han i 1965 fikk spørsmål fra Johan Fredrik Juell, Bygdøy (senere død) om våpenet med sparre, tre roser og en skute, men vet ikke hvor Juell har funnet det.

Med andre ord: Ingenting er enkelt og selvsagt, verken i genealogien, eller i heraldikken!

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.02627, pokal med lokk.



Emneord:

1500 til 1800,
Museum,
Trelasthandel,
Handel,
Håndverk,
Kyststrøk


Juells våpen har sparre midt i skjoldet, med to roser over og en rose under. På hjelmen, en tremaster for fulle seil, med Dannebrog akterut. Foto: KUBEN.


Ekteparet Juells bryllupspokal med inngravert våpen.


Nærbilde av arendalsslekten Juells våpen. Foto: KUBEN.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.