Idrettsarkivene speiler lokal historie

Kjell-Olav Masdalen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 30. desember 1996

Det omfattende idrettsarkivet i Aust-Agder forteller blant annet om sterke motsetninger mellom arbeidere og borgerskap i mellomkrigstiden.

Aust-Agder-Arkivet har en betydelig samling av idrettsarkiv, i alt ca. 40 hyllemeter fra tidsrommet 1857 og fram til 1980-årene. Materialet kom hovedsakelig inn omkring 1980 som en følge av et samarbeid med Idrettskretsen i Aust-Agder om registrering og innsamling av idrettsarkiv.

Idrettsarkiv fra tiden før 1900 hører til sjeldenhetene, en del kommer til fra omkring århundreskiftet og fra mellomkrigstida begynner materialet å bli omfattende. Hovedmengden av idrettsarkiv stammer likevel fra tiden etter siste verdenskrig.

Eldst om turn

Det eldste idrettsarkivet i Aust-Agder-Arkivet stammer fra Arendal Turnforening, stiftet 17. mai 1857 av østerrikeren Joseph Stockinger, som var flyttet til Arendal året før. Arendal Turnforening ble dannet bare to år etter at Norges første turnforening ble stiftet i Christiania i 1855, også den av Joseph Stockinger.

Arkivmateriale fra turnforeningen er bevart helt tilbake til stiftelsen i 1857. I referatet fra møte 24. mai 1857 kan man lese:

«I Møde de 24de Mai 1857 hos T. D. Hjorthøi fattet Comitéen Beslutning om: 1. at forskrive de nødvendige Bøger, 2. at henvende sig til Christiania Turnforening, gjennem et af dens Medlemmer, for at erholde Tegninger til Apparater, 3. at henvende sig til Herr Rector A. C. Smith for at erholde Tilladelse til at benytte Middel og Realskolens Gaardsrum til Øvelser i det Frie, 4. at henvende sig til Formandskabets Ordfører for at erholde Lokale i Raadhuusbygningen til Øvelser inden Døre».

Punkt 1, 2 og 3 ble raskt gjennomført, men formannskapet avslo henvendelsen om bruk av lokaler i rådhuset. Samlingen av idrettsarkiv dekker et vidt spekter av forskjellige sportslige aktiviteter; balløvelser, badminton, fotball, pistol- og rifleskyting, roing, seiling, svømming, turn, orientering, ski, skøyter m.v. I 1914 ble Songe Skiklubb (ved Tvedestrand) stiftet med ingeniør A. Wüller ved Songe tresliperi som formann. Ingeniør Wüller var den drivende kraften i idrettsorganiseringen i distriktet, og Songe utviklet seg til et viktig skisportssenter. Her ble det i mellomkrigsårene avviklet flere landsrenn (Norgesmesterskap).

Kongelig landsrenn

I 1923 deltok kronprins Olav i landsrennet og stemningen blir gjengitt slik i et samtidig sportsreferat: «Spenningen var stor, da nr. 115 Kronprins Olav kom paa tavlen. En rank tætbygget skikkelse i kadetuniform staar udfor, tager let sats, svæver gjennem luften og staar, medens han suser hen over sletten brager huraraabene løs, da hoplængden 34 meter kom paa tavlen brager huraraabene løs paany. Havde spændingen vært stor i første omgang, var den ikke mindre i anden. Vilde han klare bakken ogsaa denne gang. Jublen var, da han klarede sit andet kraftige hop, stor og da længden 36,5 meter kom paa tavlen vilde jublen ingen ende tage».

Det er typiske at fremstående personer i lokalsamfunnet sto i spissen ved dannelser av idrettsforeninger. I Risør var Jacob Prebensen, sønn av byens dominerende skipsreder, blant innbyderne da Risør Gymnastikkforening ble stiftet i 1883. Dette endret seg over tid og det var arbeiderne ved Grimstad Møbelfabrikk som tok initiativet til dannelsen av Grimstad Badmintonklubb i 1948.

Aktive kvinner

Så tidlig som i 1896 kan det konstateres at kvinnene var kommet med i idrettsbevegelsen. Jenny og Ella Torgersen var da med på å stifte Trauma Idrettslag (Tromøy). Arbeidernes Idrettsforbund ble dannet i forbindelse med de store arbeidskonfliktene i begynnelsen av 1920-årene, og kom blant annet som en reaksjon på at Samfundshjelpen vervet streikebrytere fra idrettslagene.

Arbeideridretten fikk i første omgang liten betydning på Agder, men i 1931 var Rolf Hofmo, formann i Oslo Arbeideridrettskrets i Arendal og holdt foredrag i arbeiderungdomslaget «Fremad» om «Arbeideridrett kontra borgerlig idrett».

Møtet resulterte i stiftelsen av AIL Hauk, det første arbeideridrettslaget i Aust-Agder. Nye lag kom raskt til og Aust-Agder Arbeideridrettskrets med Sigurd Evensmo som første formann ble dannet. I forbindelse med etableringen av idrettskretsen sa Evensmo: «Klassefølelsen (vil) bli sterkere hos mange når de føler den forbitrede motstand ethvert tiltak fra arbeidernes side blir møtt med hos borgerskapet».

Motsetninger

Sigurd Evensmos poeng ble raskt illustrert gjennom motsetningsforholdet som oppsto mellom AIL Hauk og det borgerlige idrettslaget Grane i Arendal om idrettsfasiliteter i byen. Arkivmaterialet etter idrettsforeningene, enten det stammer fra de borgerlige idrettslagene eller fra arbeideridrettsforeningene, gir viktige bidrag til forståelse av den kvasse striden som hadde utviklet seg mellom de to samfunnsklassene.

Sterkest manifesterte det seg kanskje i den såkalte Dristug-saken. Etter at idrettslaget Dristug i Åmli med 30 mot 23 stemmer hadde vedtatt å melde seg inn i arbeideridrettskretsen, reiste mindretallet med støtte av Norges Landsforbund for Idrett (NLI) sak og vant i alle instanser opp til høyesterett. Sammen med den såkalte Simonstad-saken, der Simonstad Ungdomslags innmeldelse i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ble kjent ugyldig, dannet denne rettsavgjørelsen presedens for tilsvarende saker.

For arbeiderbevegelsen var dette nye bevis på at det hersket en klassejustis i samfunnet. Idrettsarkivene gir viktige bidrag til forståelse av utviklingen og oppslutningen om idrettsbevegelsen som massebevegelse i mellomkrigstiden og som fundament for den sterke stillingen idrettsorganisasjonene har i Norge i dag. OL på Lillehammer er den klareste manifestasjon på dette.

Hyppig i bruk

Idrettsarkivenes innhold varierer i kvalitet hva kildeverdi angår. Som regel er forhandlingsprotokollene bevart, ofte tilbake til stiftelsesåret. En del regnskapsbøker, litt korrespondanse, årsmeldinger, diverse trykksaker og stensiler kan til en viss grad fylle ut det bildet som forhandlingsprotokollene gir. I tillegg finnes det gjerne avisutklipp og litt fotomateriale. Samlingen av idrettsarkiv i Aust-Agder-Arkivet er relativt hyppig i bruk, av idrettslagene selv i forbindelse med skriving av jubileumsskrift, og av lokalhistoriske forskere. Idrettsarkivene utgjør Aust-Agder-Arkivets fineste samling av foreningsarkiv.


Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2391, Arendals Turnforening. I 2014 ble arkivet etter Arendals Turnforening innlemmet i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCO’s Memory of the World-program.



Emneord:

Etter 1800,
Arkiv,
Foreninger og organisasjoner,
,
Ferie og fritid,
Kyststrøk,
Innlandsbygder


Turn: Fylkets eldste idrettsarkiv stammer fra Arendal turnforening, som ble stiftet i 1857 av østerrikeren Joseph Stockinger (nr. 2 fra v.). Her er han sammen med sentrale medlemmer av turnforeningen noe før århundreskiftet. (Foto: H. P. Nielsen, AAA)


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.