Billedkalender i lommeformat

Brit Østerud, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 1. desember 2000

På Aust-Agder-Arkivet har vi et lite sammenbrettet dokument i pergament. Målene er slik at det passer å ha i en lomme, omtrent som et brettet lommetørkle. Når man bretter det ut, viser det seg å være en håndskrevet kalender med små tegninger som illustrerer dager og måneder.

Slike billedkalendere laget man i middelalderen og et stykke fremover. De er laget til verdslig bruk for ikke-lesekyndige. I Norden finnes det bare få bevarte eksemplarer fra middelalderen, trolig ikke flere enn man kan telle på en hånd. Fra 1500-tallet og fremover finnes det noen flere. Til sammen regner man med ca. 20 stykker, men tallet er usikkert.

Vår kalender er en lang pergamentremse på 65 centimeter som først er brettet på langs, og deretter i 14 legg. Fra den ene siden er hvert andre legg skåret mot midten. De to siste leggene brettes rundt de andre slik at det blir en liten «mappe». Sammenbrettet måler den 6,5 x 5 centimeter. Ved hjelp av innsnittene kan man slå opp på to måneder av gangen og slipper å brette kalenderen helt ut.

På hver innbrett er måneden illustrert med en tegning som passer til årstiden; i april er det en mann som sår, i juli slår han gresset, en kvinne skjærer korn i august og slakting blir vist i november. Bildene er små malerier, og klesdrakten bærer preg av tidens mote. Vår kalender viser en mote fra slutten av 1500-tallet.

Motivene er de samme som vi kjenner fra middelalderens kalendarier. Ved siden av bildet er det et hjul der eikene er markert som sorte og røde streker. Det viser natten og dagens lengde den måneden.

Når man bretter ut en måned, ser man at lommekalenderen er en evighetskalender. Dagene i måneden er markert med en bokstav og noen dager er illustrert med en helgen eller helgenens symbol. I tillegg kan kalenderen ha andre rekker med tegn som for eksempel viser bevegelige helligdager eller planetenes stilling.

Arkivets kalender har først en rekke med helgener eller symbolet for helgenen, og under dem en rekke med tall (datoer). Under tallene er det to rekker med bokstaver. Den øverste rekken viser dagbokstavene (a, b, c, d, e, f, g, a, b, c, d ...) og når man vet hva som er søndagsbokstaven det året, kunne man bruke kalenderen i årevis. Riktignok kan den ikke brukes i dag, fordi det har vært kalenderreformer opp gjennom tidene.

De helgenbildene som blir brukt, kan tyde på at kalenderen opprinnelig er dansk fordi danske helgener er med, men de norske er utelatt. Helgenene og deres dager/festdager var viktig å holde rede på. Noen dager var helligdager, andre hadde verdslig betydning og var huskedager i bondens år. De hjalp bonden å huske når ting skulle gjøres. For eksempel skulle tradisjonelt slåttonna starte Knutsok, som er 10. juli. Mariamesse, kaldt vår Frues dag, var 25. mars. Etter den dagen kunne man legge seg uten å tenne lys.

Nederst på arkivets kalender står det en tekst skrevet på norrønt med en skrifttype som ser ut til å etterligne en 1400-tallsskrift. Teksten kan oversettes slik: «Dette kalendariet synes ikke å være skrevet før på 1700-tallet, fordi alle ordene og bokstavene er svært nye og forvanskede sammenlignet med den eldre (stave) måte.»

Illustrasjonene, med en mote fra slutten av 1500-tallet, sier noe annet, men vi vet at kalenderne ble laget som kopier av eldre, og derfor kunne vise ting som ikke hører til tidsepoken.

Likevel forsto man allerede i første halvdel av 1800-tallet å verdsette en slik kalender som en kuriositet.

Johan Sebastian Welhavens kalender

På begynnelsen av 1800-tallet hadde Arendal fått sitt eget trykkeri og sin egen avis. Dette var ikke vanlig i landet ellers. Avisen kastet seg inn i debatten mellom Wergeland og Welhaven (stort sett på Wergelands side), og det foregikk en del litterær virksomhet i byen som gjorde at Arendal var et sted man kjente til.

Johan Sebastian Welhaven hadde venner her, og i begynnelsen av 1836 var han her på besøk sammen med Ole Falk Ebbell, som senere ble rådmann i Christiania og som var Morten Smith Dedekams svoger. Her deltok han i det sosiale liv, med ball og teaterforestillinger. Han hadde etter eget utsagn en uforglemmelig tid i byen, før han reiste med Anders Dedekam til Frankrike med briggen «Arendal». Samme sommer er han tilbake i Christiania og sender et brev til Morten Dedekam med takk for et fint opphold i Arendal, og med en gave til det «fremadstræbende Museum». En av drivkreftene bak museet var nettopp Morten Dedekam. Brevet har vi på Aust-Agder-Arkivet, og her skriver Welhaven:

«Til Hr. Morten Dedekam, Arendal.

Et Calendarium, fundet i Trondjems Domkirke! Man kan ikke nægte det er en klækkelig Gjenstand for et fremadstræbende Museum ... Det er saaledes ikke uden en glad, selvtilfræds Følelse at jeg overlader mit Calendarium til Arendals Museum ... Maatte (det) kun bidrage til sand Forædling, til nyttige Kundskabers Utbredelse i Land og By, da er min Hensig opnaaet ...»

Kalenderens vei fra Trondheim Domkirke og derfra til Welhaven, vet vi ingenting om, men at det er en «klækkelig Gjenstand» for vårt arkiv er sikkert, og med dette stykket følger vi oppfordringen om «... Kundskabers Utbredelse i Land og By».

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2566, Aust-Agder-Brev, AA 5239; PA-1435, Personalia AA 895 (b 13).



Emneord:

1500 til 1800,
Arkiv,
Kyststrøk


BILLEDKALENDERE: Slike billedkalendere laget man i middelalderen og et stykke fremover.


EVIGHETSKALENDER: Når man bretter ut en måned, ser man at lommekalenderen er en evighetskalender.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.