Kvakksalverdebatt i Arendal

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 25. november 2002  

At det kom en homøopat til Arendal, gikk slett ikke upåaktet hen i 1872.

Våren og sommeren 1872 fikk legestanden i Arendal en sikkert noe uønsket konkurranse av en omreisende innen legekunsten. At useriøse aktører dukket opp på scenen fra tid til annen, var ikke noe nytt, men det var vel gjerne første gang Arendal fikk besøk av en homøopat. Besøket skulle ikke gå upåaktet hen.

Reklamerte

Homøopatien ble grunnlagt av den tyske legen Samuel Hahnemann (1755–1843) rundt år 1800. Han møtte faglig motstand flere steder i Tyskland, og bodde de siste år av sitt liv i Paris der han drev en blomstrende praksis. Behandlingsformen fikk etter hvert utbredelse både i USA og i Europa, men kan ikke ha vært særlig kjent i Arendal for 130 år siden, så vi må vel anta at den fremstod med en ny behandlingsmetode som han trengte å reklamere for.

Således kunne man i Vestlandske Tidende for 7. mai lese følgende: «HOMØOPATISK LÆGE. Meldal fra Christiania modtager under et Besøg her i Byen alle de Syge, der maatte ønske min Bistand. Helst modtages Saadanne, der lide af chroniske – langvarige – Sygdomme. Blant de mange Anbefalinger, der ligge til Eftersyn i mit Logis hos Hr. Missionær Olsen, tillader jeg mig at hidsætte: «Det er mig en Fornøielse herved at kunne give Hr. Homøopatlæge Meldal Vidnesbyrd om, at han har helbredet mig for en smertefuld Sygdom ...»

Og så følger en sykehistorie fortalt av en gårdbruker som høsten før hadde blitt syk når han kjørte inn korn. Han var blitt behandlet av lege i syv uker, blant annet med «... 13 spanske Fluer paa mit Legeme og brugt indvortes Medikamenter...» Han var ikke blitt frisk og nærmest oppgitt av legen, hvorpå Meldal var blitt budsendt, og i løpet av en uke var han så god at han hadde kunnet bevege seg uten smerter. Dog hadde han vært litt matt.

Historien var underskrevet i Vang i Hedmark 9. april 1872, men selve helbredelsen må ha skjedd på høsten året før, så det er temmelig innlysende at homøopat Meldal har trengt «bevismateriale» til bruk i sitt nye midlertidige virkeområde. Misjonær Olsen, der Meldal hadde tatt inn, bodde øverst i Bendikskleiv.

Brukte prestevitne

Allerede få dager senere tilbød han igjen sine tjenester. Nå kunne han også anbefale et selvlaget middel mot tannpine og mot forkjølelse. Denne gangen offentliggjorde han fire historier, alle daterte og underskrevne, og for at leserne ikke skulle tro at han for med løgn og fanteri, hadde en sogneprest, en kirkesanger og en offiser bevitnet at de forskjellige var rettskafne og sannferdige personer. Disse historiene var fra 1867/68 og stammet også fra østlandsområdet.

Hvem var så denne Meldal? Han het Jørgen Peter, og folketellingen for 1865 viser at han da var 45 år, født i Herøy i Nordland, nå bosatt i Christiania. Han var gift, og hans to barn på 14 og 10 år var født i Bergen. Som yrke oppga han «Homøopath Lægevirksomhed (indskrænket)», Folketellingen viser også at han var den eneste i kongeriket som brukte tittelen homøopat i 1865. Var han kan hende landets første?

Helbredelse

Månedene gikk. Man skulle tro at Meldal allerede hadde forlatt byen og funnet seg nye jaktmarker. Men 27. juli skjedde det noe. Vestlandske Tidende brakte følgende anonyme oppfordring: «HR. POLITIMESTERENS Opmærksomhed paa den Trafik, som drives af en saakaldet Homøopath ved Navn Meldahl. Han tager Syge i Kur og sælger Medikamenter. Hvis han ikke kan bevise at have lovlig Adgang til denne Forretning synes det rimeligt, at der blev truffet Foranstaltning til at Kvaksalverloven i dette tilfælde blev bragt i fuld Anvendelse.»

Meldal hadde nok ikke reist fra byen, han var tvert imot i full gang med å helbrede syke i sitt logi i Bendikskleiv. Han gikk til angrep på den anonyme kritikeren med stor selvtillit, og debatten mellom dem foregikk i halvannen måned. Det vil føre for langt i en kort artikkel å gå i detalj, men debatten kom naturlig nok til å dreie seg om Meldals behandlingsmetoder. Den anonyme var hele tiden like anonym, like meget som Meldal underskrev med fullt navn og forsvarte homøopatien og ironiserte over sin motparts feighet fordi han ikke ville komme frem i lyset. Innleggene var forholdsvis korte, men Meldal skrev en lengre artikkel om homøopatiens prinsipper, og også om skolemedisinen. Dersom han var en kvakksalver, så eide han i alle fall frekkhetens nådegaver.

«Anonymen»

Den anonyme kan ha vært lege. Muligens har han fått en pasient som har vært under behandling hos Meldal uten at det hadde hjulpet vedkommende. I alle fall nevnte den anonyme en hofteleddsbetennelse som av Meldal skulle ha blitt diagnostisert som tæring. Han ga nemlig uttrykk for at nå var det blitt for sent. Var det først da en misfornøyd kunde måtte krype til skolemedisinens kors at legestanden for alvor ble oppmerksom på at de hadde en rev i hønsegården?

Dersom det var en lege, hvem kan han ha vært? Det var fem praktiserende leger i Arendal i begynnelsen av 1870-årene. Mange lurte nok på hvem «Anonymen» var, og mente nok det var en lege. Ryktene gikk på byen, og til slutt ble de så plagsomme for en av dem at vedkommende den 5. september skrev følgende innlegg i Vestlandske Tidende: «Hr. Redacteur! Paa Grund af ildesindede Rygter, tør jeg anmode Dem om at bevidne, at jeg ingensomhelst Del har i den mellem en Anonym og «Homøopath» Meldal verserende Avisfeide. Jeg griber Leiligheden til at udtale, at jeg vilde finde det meget under min Værdighed at indlade mig paa en offentlig Skriftvexel om mit Fag med en Qvaksalver ... Ærbødigst Fred. Kittel.» Og redaktøren svarte: «Den forlangte Bevidnelse meddeles herved ...»

Stadsfysikus Kittel

Frederik Christian Drejer Kittel var arendalitt, og hadde praktisert i hjembyen siden han tok eksamen i 1858. Han skulle ikke ha det på seg at han debatterte med en kvakksalver, men han hadde en far som også var lege. Abraham Falck Kittel (1801–1879) var stadsfysikus, byens offentlige lege. Om noen skulle ta til motmæle mot den påståtte kvakksalveren, ville det ikke være naturlig at det var han? Sikre kan vi ikke være, men tanken er langt fra umulig.

I et innlegg 10. september kom «Anonymen», eller som vi drister oss til å tro, stadsfysikus Kittel, med et godt poeng: «... Var idethele M. den dyktige Mand, han giver sig ud for at være, behøvede han ikke paa almindelig Qvaksalvermaner at drage Land og Strand over for at give Gjæsteroller i Homøopathi og søge kunder, ligesaalidt behøvede han at optræde med blærete Opsatser i Bladene ...» Og litt senere i samme innlegg ristet han esset ut av ermet: «... Jeg erindrer tillige at for faa Aar siden bleve flere Homøopather dømte for Qvaksalveri (ligesom Hr. Meldal selv), og erindrer jeg ikke meget feil tillige for Bedrageri ...»

Etter dette ble debatten kort. Meldal truet den 12. september med å trekke «Anonymen» for retten for ærekrenkelser og påberopte seg «en ustraffelig Vandel». Siste ord ble sagt to dager senere ved at «Anonymen» lakonisk svarte at hvis Meldal ville trekke ham til ansvar, fikk han gjøre det på vanlig måte.

Så etter fire måneder i Arendal måtte nok homøopat Meldal se seg om etter nye jaktmarker, og misjonær Olsen i Bendikskleiv fikk vel etter hvert en ny losjerende.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2421, Vestlandske Tidende



Emneord:

Etter 1800,
Aviser,
Politi og rettsvesen,
Helse og sosial,
Kyststrøk


FLYTTET INN: Øverst i Bendikskleiv losjerte homøopat Meldal hos misjonær Olsen fra mai til september 1872, og her tok han imot sine pasienter.


STADSFYSIKUS: Abraham Falck Kittel (1801–1879).


DOKTOR: Frederik Christian Drejer Kittel (1832–1899).


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.