Hvad kan der udrettes?

A33272xxz 29
Alle foreninger var i 1880-årene opptatt av å ha sin egen fane. Denne fanen fra Avholdsforeningen Loge Starkad i Arendal skal vises i utstillingen.  
A33272xxz 29
Alle foreninger var i 1880-årene opptatt av å ha sin egen fane. Denne fanen fra Avholdsforeningen Loge Starkad i Arendal skal vises i utstillingen.  

9. oktober 1886

Krakkets år i Arendal, 1886, var et politisk år i Norge. 1887 skulle bli et politisk år i Arendal. Demokratiet, slik vi kjenner det med politiske partier var nettopp innført.  Landets første politiske parti, Venstre, ble stiftet i 1884; Høyre ble stiftet et år seinere. Også lokalt var de politiske partiene på plass. Venstre og Høyre ble diskutert overalt. Mange var interessert i politikk og ivrige etter å diskutere hvordan politikk kunne brukes til å forbedre samfunnet. Noen hadde også kjennskap til nye tanker fra Tyskland. Samtalelag var en type organisasjon for å debattere aktuelle samfunnsproblemer, og mange venstrefolk deltok i disse.

Avholdssaken var i ferd med å få et godt fotfeste i samfunnet, også blant arbeidere, og avholdsforeningene hadde gitt mange arbeidere og håndverkere nyttig organisasjonserfaring. Et avholdslag hadde et par måneder tidligere skaffet seg eget lokale på tomt utparsellert og med skjøte undertegnet av Axel Herlofson, eieren av Strømsbu gård. Lokalet lå i Barbu kommune, nær grensa mot Øyestad kommune. Huset var plassert slik at det var et naturlig møtested for folk fra Svinodden, Strømsbuneset, Gårdalen og Strømmen. Avholdslokalet ved Ormetjern skulle stå i begivenhetenes sentrum et knapt år framover.

Strømsbu Samtalelag hadde med annonse i Agderposten 5. oktober invitert til stort møte i huset til Loge Sigholds Minde ved Ormetjern kvelden 9. oktober. Temaet for møtet var politisk: Hvad der kan udrettes for at forbedre arbeidernes stilling?  Mange arbeidsplasser var nå rammet, driften stanset opp, arbeiderne ble permittert og bedriftene var truet av konkurs.  60 personer møtte fram og det ble vedtatt et opprop. Kommunene og staten måtte engasjere seg. Et stort kostbart nytt veiprosjekt som skulle skaffe byen forbindelse med strandstedet Barbu langs sjøen måtte settes i gang. Møtet pekte også på at spesielt Barbu kommune hadde et stort ansvar, det var i denne kommunen de fleste arbeidsledige bodde. Alle som hadde midler måtte sette i gang arbeid som lindret nøden, heter det i referatet fra møtet, som sto på trykk i Agderposten.

På KUBEN lager vi utstilling om begivenhetene i Arendal 1886 og – 87.