På Skydebanen i 1700-årene

Hamran, Ruth, Aust-Agder-Museet
Agderposten 10. mars 1984

Aust-Agder-Museet har to skytepremier i samlingene: den ene en spiseskje med tekst: «Det Kongelige Ahrendahlske Skive Skytter Selskabs 1ste Premie Den 8de August 1792,» og vunnet av Christen Juell. Den andre er sennepskrukken illustrert her, med tekst: «Arendal Fugle Gevinst for Høire Vinge 1798», vunnet av snekkermester Lars Aschieldsen, som på den tid drev trelasthandel. Ved siden av gullsmedens stempel har krukken Arendals bystempel, månedsmerke og stempel TL, som står for Torje Landaas, gullsmedlaugets kontrollør i Kristiansand. Sennepskrukken er elegant urneformet på firkantet fot, med gravert girlander og smekker hank.

Skyteselskapets formål skiller seg ikke ut fra våre dagers skytterlag eller fra de eldre forbilder, de nederlandske skyttergilder i 1500- og 1600-årene, som vi kjenner fra de store gruppebildene, malt bl.a. av Frans Hals.

Formålet var dels nyttebetont, å oppøve skyteferdigheten, men først og fremst selskapelig, en forening hvor embetsmenn og borgere kunne samle seg om en spennende hobby og ha det hyggelig sammen.

Det var to typer sammenkomster, skiveskytning som foregikk flere ganger i året, og Fugleskytningen i juli hvert år. Medlemmene ga i starten selv sølvpremiene og de malte skivene med deviser på. Fuglekongen ga neste års fugl. Den første skive ble gitt av bykirurg Carl Fries, med devise «Til Nytte og Fornøielse.»

Blant premiene var punsjeskje, saltkar, marvskje og medalje.

Bøssen til fugleskytningen skulle ifølge lovene være hel- eller halvriflede, og ingen kuler større enn at 10 stk. veide et skålpund. § 13 sier at «Førend der skytes, saavelsom imens Skydningen varer, maae intet drikkes uden Nødtørst.» Banning og sverging på Skydebanen måtte bøtes med 4 skilling til fattigbøssen. Ved fugle- eller papegøyeskytningen var det 6 premier, for nedskytning av hodet, halen, ringen, høyre vinge, venstre vinge og det siste stykke av fuglens brystplate, som ga hovedgevinsten, Kongeordenen og tittelen Fuglekonge.

Referatene forteller hvordan papegøyeskytningen foregikk, for eks. i 1794. Starten gikk mandag 28. juli med de sedvanlige høytideligheter. Først ble det skutt for Hans Majestet Kongen, for dronning Juliane Marie, for kronprins Frederik, for prins Frederik, prinsen av Augustenborg. Ringen falt for tolder Hagerup i Mandal ved apoteker Eckhoffs skudd, og han vant en sølv fløteskje, som var forgylt innvendig. Her ser vi som ofte i referatene at skytningen foregikk ved stedfortreder. Det var tillatt etter lovene i fugleskytningen, kanskje fordi mange av medlemmene var bosatt utenbys, og ikke som våre dagers skyttere bare kunne sette seg i bilen.

Tollkasserer Ebbell vant høyre vinge for generalkrigskommissær Ancher i Christiania (1 sølv fløteskje), dagen etter, 29. juli, falt hodet ved kjøpmann Melchior Otto fra Kristiansand, som fikk en sølv tekanne. 30. juli skjøt kjøpmann Erich Thomle venstre vinge for jernverkseier Smith på Frolands Verk (1 sølv sukkerskje). Ringen ble skutt ned av kjøpmann J.J. Kittel for skipskaptein Anders Meldal «her af Byen», som fikk 12 teskjeer og en sukkerklemme. Endelig falt brystplaten ved skipskaptein Geelmuydens skudd for proprietær Andreas Brønnum i Jylland, som ble årets fuglekonge med en premie av en sølv kaffekanne.

Til slutt ble det skutt på en malt skive, og premiene gikk til forvalter Westbye i Tvedestrand, kjøpmann Valentin Fürst i Risør og sorenskriver Finne, alle ved stedfortreder. Deretter kunne selskapet glede seg over «et muntert Ball og et anstændigt Aftens Maaltid», med diverse skåler for «det samtlig Høikongelige Hus.» Etter referatet står notert at det er trykt i de Berlingske privilegerede Københavnske Tidende No. 67, 1794.


Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-1059, Foreningsarkiv, 1, 8, 16 og 41 (av AA 261, 264, 791 og 792).
Gjenstand: AAM.02340, sennepskrukke, jfr. AAM.22991, pepperbøsse.



Emneord:

1500 til 1800,
Museum,
Arkiv,
Gjenstander,
Foreninger og organisasjoner,
Håndverk,
Kyststrøk


Fra tid til annen dukker det opp spørsmål om hva Arendals Fugleskydningsselskab var for noe, gjerne i forbindelse med en sølvgjenstand som har inngravert at det er en premie for et bestemt år. I øyeblikket er en kaffekanne i sølv dukket opp på auksjonsmarkedet, med Fugleskydningsselskabets kjennetegn og inngravert tekst: Fuglekongegevinst 1794. Den er stemplet av den mest produktive av Arendals gullsmeder i slutten av 1700-årene, Frederik Miencke (1745-1804).


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.