Sjøfartshistorie eller spenningsfortelling?

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 12. januar 1985

I Arendal byfogdarkiv finnes det en liste med tittelen «Tabell over de i Arendahls Told-District hiemmehørende fahrtøyer 1788». Den ligger i en pakke med påskriften: «Oplysninger om Arendals bys Tilstand 1788». (Byfogdarkivet 33. III. 1.) Listen dekker likevel hele tolldistriktet og det omfatter på den tid kysten fra Dypvåg til grensa mot Vest-Agder.

Listen gir opplysninger om skipperens navn, skipets navn, drektighet, bygningsår, mannskapets antall og hovedrederens navn. Det er altså ikke helt lite den forteller om distriktets flåte i dette året. Iflg. listen består flåten av i alt 92 skip på tilsammen 6.732 1/2 commerselester. Av disse er det 28 skip på 100 commerselester eller mer, med «Ebenezer» på 175 commerselester som den største. «Ebenezers» hovedreder var Hans Andersen Dedekam og den ble ført av Peder F. Dahl. 33 skuter var mellom 50 og 100 lester, 16 mellom 20 og 50 og 15 mindre enn 20. Med andre ord en flåte av overveiende store skip.

Ser en på byggeåret, så viser det seg at 17 av skutene på mer enn 100 commerselester er bygd i 1781 eller seinere. Mens den samme «Ebenezer», bygd i 1742, er den eldste. Over halvparten av de største skutene er med andre ord yngre enn 8 år. De mindre skutene har en noe høyere gjennomsnittsalder, men det forandrer ikke hovedinntrykket; at flåten overveiende består av nye skip. Det viser seg også at den alt overveiende del av flåten er bygd i distriktet; 44 skuter har Arendal som oppgitt byggested, 13 Grimstad, 3 Lillesand, 6 Risør, mens 6 er oppgitt å være bygd på forskjellige strandsteder, Narestø, Strandfjorden, Kongshavn osv., og 10 i Nedenes len uten nærmere stedsangivelse. Bare 8 er bygd i utlandet og 2 andre steder i Norge. Arendal som byggested dominerer når det gjelder de større skutene, mens de fleste småskutene er bygd i distriktet. En må regne med at Arendal her også omfatter nærmeste omegn.

Ved hjelp av folketellingen for Arendal, kan en plukke ut de av hovedrederne som bodde i byen. Det viser seg da at Arendalsrederne disponerte 51 av de 92 skutene i tolldistriktet. De utgjorde 4.424 commerselester. Resten, 41 skuter på 2.308 lester, hadde hovedredere som bodde i de andre byene eller i Nedenes. Også her har en det forhold at Arendal dominerer når det gjelder de store skutene, mens distriktet har flest av de små.

Tolldistriktets flåte besto i 1788 av for det meste store, nye skip, og 90 % av flåten er bygd i distriktet. Målt etter tonnasjen hørte knapt 2/3 av flåten heime i Arendal. Distriktet peker seg med andre ord ut som det førende her i landet både når det gjelder skipsfart og skipsbygging.

Dette er på ingen måte overraskende slutninger. De stemmer også forholdsvis godt med det Roar Tank skriver i Arendal fra fortid til nutid, der han baserer seg på tollbøkenes skipslister.

Men dette er bare en liten forsmak på hva en slik liste kan brukes til. Ved siden av de opplysninger som en her finner om de enkelte skip, så kan denne listen og skipslistene i tollbøkene nyttes til langt mer detaljerte statistiske analyser enn det som hittil har vært gjort. Skipslistene i tollbøkene går, med store hull, helt tilbake til 1600-tallet, men er ikke så detaljerte som den i 1788. Denne type sjøfartshistorie er mangelvare i dag. Den er vanskelig å gjøre spennende og lettlest og den er arbeidskrevende. Men det er uomgjengelig nødvendig å få den gjort, om en skal få frem noe grunnleggende nytt om distriktets sjøfartshistorie. Beretninger om dramatiske reiser til eksotiske himmelstrøk derimot, har en foreløpig nok av.


Arkivreferanser
Statsarkivet i Kristiansand: SAK/1222-0001, Arendal byfogd, Ya/L0003.
Riksarkivet: EA-5490, Generaltollkammeret, tollregnskaper – også tilgjengelig på Digitalarkivet.



Emneord:

1500 til 1800,
Arkiv,
,
Kyststrøk


«Kronprinds Fredrik» bygd i 1783, er en verdig representant for distriktets skipsbygging på 1700-tallet. Fotograf Selmer Norland etter akvarell av Jn. Moutte. (KUBEN PA-1935, Samling av fartøysbilder, L0042)


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.