Gamle Arendal

Karl Ragnar Gjertsen, Aust-Agder-Museet
Agderposten 12. april 1995

I 1735 ble det tegnet et godt kart over Langsæ gård. Langsæ, Blødekjær, Bendixklev, Barbu og Barbudalen omfattes av dette kartet som ble opptatt til en deleforretning mellom eiendommene Langsæ og Barbugård.

Dette er første gang dette gamle Arendals-kartet står på trykk, og det har mange detaljer å fortelle. Men hvor er originalkartet? Aust-Agder-Arkivet har kun fotografiske gjengivelser av dette gamle kartet. Agderposten kan gjengi kartet i farger, men fargene er lagt på elektronisk.

Dette kartet er det eldste kjente kart over denne delen av Arendal og er en kilde til kunnskap om byen i dens barndomstid.

En eiendomstvist

Grunnen til at dette kartet ble tegnet var en grensetvist mellom eierne av Langsæ gård og Nedre Barbugård. Kartets påførte dato er 29. juli 1735. 30. august 1735 ble det holdt deleforretning mellom Langsæ gård/Torsbudalen på den ene side og Nedre Barbugård på den andre siden. Etter en kongelig forordning av 1719 skulle det lages landmålingsforretninger i alle grensetvister. Kyndige og upartiske folk skulle stå for tegnearbeidet. Den ferdige tegning skulle kunne legges fram for domstolene.

Langsæ var hovedgården

Langsæ gård var en betydningsfull eiendom i Arendal. Nesten hele byens sentrum var bygd på Langsæs grunn, på bygseltomter. Til gården hørte malmgruver, og man disponerte en del av fallrettighetene i Barbuelva. Det er ikke tegnet inn noen grenselinje mellom Langsæ og Barbu på dette kartet. Dessverre er det originale kartet fra 1735 forsvunnet. Kartet eksisterer — såvidt vi vet — kun i fotografisk gjengivelse i Aust-Agder-Arkivets samlinger. Sannsynligvis eksisterte det originale kartet fremdeles i 1930-årene, slik at det kunne avfotograferes da. Det ene av disse fotokopier er førsteklasses fotografisk arbeid. Likevel klarer vi ikke tyde de minste detaljer som er tegnet eller skrevet på kartet.

I ett eksemplar

Originalkartet var, som de fleste kart fra 1700-tallet, tegnet i farger. Kartet er ikke trykt, det finnes – eller fantes – etter alt å dømme kun i ett eneste eksemplar, utført i tusj og akvarell, med penn og pensel.

Terrengets form fremkommer ved skyggelegging av skrånende terreng. Engmark er markert ved gjentatte små horisontale streker, på originalkartet trolig i brunt mot en grønn bakgrunnsfarge. Mange steder på kartet er trær eller skog antydet med et lett gjenkjennelig symbol for tre. Tre-symbolet er plassert tett eller mer glissent. Gjerder ser ut til å være av to slags, den ene type markert med jevn, tynn sort strek, den andre type med en riflet strek. Den riflede streken symboliserer trolig steingjerde. Veier er inntegnet som streker, trolig med rød farge på originalkartet. Bygningene var trolig også tegnet inn med rød farge, slik det var vanlig.

På selve kartet er skrevet en rekke stedsnavn. «Langsef Wandet» og «Hestehaven» stort og lett leselig. Gårdsnavnene «Langsef» og «Barbugard» er atskillig mindre og vanskelige å lese. «Biørns Platz» er såvidt leselig med lupe.

En rekke interessante punkter i terrenget er avmerket med en bokstav på kartet og det er gitt opplysninger om det avmerkede stedet i forklaringene som står innrammet i kanten av kartet. Alle disse punkter ligger på rekke og rad nedover fra Torsbudalen til strandstedet Barbu. Ett unntak er Malmbryggen i sentrum. Med tanke på grensetvisten mellom Langsæ og Nedre Barbugård er denne interessen naturlig.

En landlig idyll

Ingen av de veitraseer som gjør Langsæ-krysset til dagens trafikk-knutepunkt eksisterte da dette kartet ble tegnet for 260 år siden. Sammenliknet med i dag var området en landlig idyll.

Fra selve tunet på Langsæ kunne man mot vest lett komme ned til veien som gikk fra Langsævannet mot Malmbrygga. Et gjerde gikk fra Langsævannet opp til Hovet og avgrenset innmarka på Langsæ mot veien. Fra tunområdet kunne man mot øst sette utfor brattbakken ned mot stemmen i Barbuelva. Der fantes ruinen av den gamle masovnen fra Barbu jernverk fremdeles i 1735, kan vi lese oss til i tekstkolonnene i kartkanten.

Rester av jernverk

I 1735 var Barbu jernverk allerede nedlagt for flere år siden. Kartet gir likevel viktige opplysninger om dette eldste jernverket på Agdesiden.

«Dend nedfaldene Mas-Ovn» vises på kartet et lite steinkast nedenfor stemmen i Langsævannet, rett ved siden av veien som kom ned fra Langsæ gård. I dag står Klokkebua på Aust-Agder-Museet rett ved siden av der masovnen sto. På østsiden av Barbuelva lå «Mas-Ovn-Bierget» – du stopper der om du kommer fra Barbudalen og må vente på grønt lys i Langsæ-krysset. Litt mot øst kan man lese stedsnavnet «Slaghauen».

Jerngruvene var i full virksomhet i 1735 selv om jernverket var nedlagt. Nå ble malmen transponert sjøveien til en rekke ulike jernverk langs Skagerakkysten.

Gruver og kjøreveier

Flere gruver er avmerket på kartet, og vi kan følge malmveiene fra gruvene ned til utskipingshavnene ved sjøen. Bokstavene F og G viser til to gruver i Steinsås. Vest for Langsævannet er en gruve lett synlig med mørk skravering. «Torbjørnsbu gruver» kan man lese der på det bevarte fotografiet.

Ved sjøen finner vi «Den gamle Malmbryggen» avmerket med bokstaven U – på samme sted finner vi gatenavnet «Malmbryggen» 260 år seinere. Også innenfor Barbubukt finner man en «Malm-Platz», merket med bokstaven S. Kartets tekst peker på at utskipingen fra Arendal sentrum var eldst. Men ifølge Gunnar Molden, som har arbeidet med gruvehistorien i distriktet, ble det ikke utskipet malm fra Malmbryggen på det tidspunkt kartet ble tegnet. Allerede på slutten av 1600-tallet tok malmtransporten fra Torbjørnsbu gruver andre veier.

Leser vi kartets tegnforklaring finner vi følgende tekst som forklaring til bokstaven X: «Kiørselveijen fra Langses Strand til den gamle Malmbryggen». Fra Langses Strand gikk denne kjøreveien opp til Hovet og ned gjennom Blødekjær.

Fra Malmbrygga til foten av Bendixklev kan vi følge strandlinja bortover på kartet. Ikke et eneste hus er tegnet inn i dette området. Byggegrunnen har sikkert vært så som så. Rett innenfor reiser heia seg. Her finner vi «Fløyaasen». «Fløyheia» heter stedet i dag. Her sto vindfløya som viste vindretningen, montert på ei høy mast, lett synlig fra havna.

«Bendix Klev» er et av byens eldste gatenavn. Noe vei eller gateløp er ikke tegnet inn, men husene er tegnet fra sjøen og oppover som om de ligger på begge sider av en vei eller et gateløp. Fra toppen og østover er det tegnet inn to gjerder, trolig steingjerder.

Langbrygga og brattskråningen ut mot Tromøysund – dagens Tollbodkai – er det området på kartet som er vanskeligst å tolke på vår fotografiske gjengivelse av kartet. At området hadde viktige havnefunksjoner med brygge og sjøboder er det ingen tvil om. Kartet viser ei lang kai-liknende brygge langs land, med sjøboder innenfor.

Langs Barbuelva

Elva fra stemmen i Langsæ til Barbubukt er sentralt i kartbildet og i tegnforklaringen. Alle økonomiske interesser knyttet til elva synes å være med. To steder er det avmerket lokalitet for ålefiske. På kartet er det tegnet en strek over elva, samt «kasseliknende» firkanter på skrå nedover fra denne. På disse plassene har det ganske sikkert vært plassert et eller flere ålekar. Det øverste ålekaret ser ut til å ha vært plassert der elva renner ut i mølledammen, rett nedenfor dagens vei til fylkeshuset. Det nederste ser ut til å være i bunnen av det største fossefallet, omtrent der Holte fabrikker er lokalisert i dag. Et ålekar er en fast innretning for ålefangst.

Over sletta der dagens jernbanestasjon ligger kan man på kartet følge Barbuelvas naturlige svingete løp: Elveløpet er seinere endret et par ganger.

To lokaliteter for møller er avmerket, samt ei sag. Den ene er Langsæ mølle. Den andre er Nedre Barbu Mølle (Q) og den lå sammen med et sagbruk (R) i nederste del av elveløpet, bare noen meter fra sjøen.

Malmveien i Barbudalen kan følges parallelt med elva nedover, forbi «Slagghauen» og huset på «Nedre Langsæ» til sletta nedenfor fossefallet.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: Reprofotografiet som omtales i denne artikkelen har gått tapt. En eldre avfotografering finnes i Fürsts album, PA-2701



Emneord:

1500 til 1800,
Arkiv,
Kart,
Gruver, jern og metall,
Industri,
Gårder og plasser,
Kyststrøk


De fleste vil lett kjenne igjen Langsævannet øverst på kartet, fra dette vannet renner Barbuelva ned til Barbubukt som man ser nederst til høyre. Klippene (i dag innenfor Tollbodkaia) ytterst på Neset og innløpet til Pollen sees nederst til venstre. Bendixklev lar seg også lett identifisere. Nederst til venstre ligger Pollen med strandlinje helt til Malmbrygga. Derfra gikk vei opp til Langsævannet.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.